Ridderturneringer

Det er en kjensgjerning at ridderturneringer var den store "sport" for middelalderens overklasse, og det fremste uttrykk for den krigerske side av det middelalderske ridderliv. Turneringen var en trening til krig, en datidens militærmanøver. Den var den unge ridderens modighetsprøve i en tid hvor krig var sport og styrke mannens ideal. Mange ridderes drøm var korstoget. Likesom korstogene hadde en avgjørende innflytelse på heraldikkens utvikling, ville neppe heraldikken ha utviklet seg så systematisk uten turneringen og den virksomhet som ble utøvet av heroldene både før og under en turnering. Når en ridder var dekket av platerustning fra topp til tå, med ansiktet bak en lukket hjelm, var det bare fra våpenmerket på skjoldet og hestens skaberakk at man kunne kjenne de fra hverandre.

Når en ridderturnering skulle holdes ble heroldene sendt rundt til fyrstehusene og adelsslektene med høytidelige innbydelser. Før turneringen kunne ta til var det et såkalt hjelmskue, hvor ridderne måtte redegjøre for deres atkomst til å føre vedkommende våpen- og hjelmmerke. Dette kunne i noen tilfeller føre til at man ble avvist fra ridderturneringen. For å kunne holde styr på deltagernes slektsskapsforhold og heraldikk måtte heroldene føre turneringsbøker og våpenbøker. Dette er i dag noen av de beste kildene til middelalderens heraldikk. Ved turneringens start utropte heroldene deltagernes navn, og beskrev deres dåder og våpenmerke i det deltageren red inn i turneringsfeltet. Dermed var det nødvendig for heroldene og skape bestemte regler for beskrivelsen av et våpen. Dette ble blasonering av ordet "blasen" (blåse), fordi det ble blåst i horn før herolden ropte ut våpenet.
Turneringerne oppsto i Frankrike og Flandern tidlig på 1100 tallet, og bredte seg hurtig til England og andre land (også Norden). De mange dødsfall under en turnering fikk paven mange gang til å forby dem, første gang i 1130. Med forbudet fulgte at drepte turneringsriddere ikke kunne begraves i vigslet jord. Turneringer var farlig, f. eks ble kong Henrik 2 drept i en turnering i 1559 da han fikk en lansespiss i øyet.

De første turneringer var opprinnelig en slags kunstridning med innviklede trinn. Ordet turnering er avledet av "tourner" som betyr å vende eller dreie hesten ved en slik kunstridning. En turnering ble også kalt "bataille francaise" eller "torneamentum" (middelaldernorsk ble det "turnreid").

Den nordiske turneringsterminologien er hovedsakelig lånt fra tysk, og har som på kontinentet betegnet forskjellige former for ridderspill. Et ridderspill ble delt opp i to kategorier, "dyst" og "bohord". En "dyst" var en tvekamp mellom to riddere til hest, mens en "bohord" var en gruppekamp mellom to kjempende ridderskarer. "Dysten" kan forekomme i to former enten som "stikken", hvor man kjemper med stumpe lanser, eller som "renden" hvor man kjemper med skarpe lanser (på tysk "skarprenden"). I 1400 tallet ble de kjempende til hest atskilt av en trebarriere (opprinnelig et klede). Man red da mot hverandre slik at venstre arm var mot venstre arm. I Danmark ble en slik "dyst" kalt "renden over balken". En tredje form for dyst var kamp til fots, hvor man kjempet mot hverandre med stumpe sverd eller stridskøller (i Danmark kjent som "draben").