Ridderturneringer i Norge

I den norske Morkinnskinna, som antas å være skrevet ca 1220, fortelles det om en mannjevning som fant sted i 1113 mellom de norske kongebrødrene Øystein og Sigurd. I denne kappestrid om hvem av disse to samkonger som hadde utført de størst bedrifter, hevdet Sigurd (med tilnavnet Jorsalfare da han hadde besøkt Konstantinopel og Jerusalem) at han kunne ride i turniment.

I Sverres saga fortelles det om hvordan den norske konge Magnus Erlingson i året 1183 utfordrer sin motkonge Sverre til tvekamp da de to hærene møttes. Sverre foreslo heller at de heller skulle ride "turniment etter skikk mellom storfolk". Dette viser at turneringer var et velkjent begrep i Norden allerede da. Store funn i Lund og ved Lyngby kirke i Danmark viser at man ikke bare avholdt turneringer i Norden, men også at disse har hatt kontakt med og en felles symbolverden med vesteuropas ridderkultur.

Turneringer i norden fant hovedsakelig sted i forbindelse med kroninger, fyrstemøter og fyrstebryllupper. Det er mange eksempler på slike, særlig i Sverige og Danmark ( se Heraldisk tidsskrift bind 4, nr 39 mars 1979). Den mest imponerende turnering i nordisk middelalder fabt sted i 1311 ved Rostock, og ble avholdt av Erik Menved (dansk konge) for de nordtyske fyrster. Til denne turneringen møtte i alt 19 fyrster, 3 erkebiskopper og 948 riddere frem på turneringsplassen. Markgreve Valdemar av Brandenbrug, Fyrst Vitslav av Rygen, Fyrst Henrik av Mecklenburg, Hertug Otto av Luneburg, de hollendske grever, en Polsk hertug og mange flere.

Kongen hadde latt oppføre løvhytter og to store telt av skarlagen og gull i hestehaven, øst for byen. I det ene teltet bodde kongen selv, og i det andre markgreven og de tyrske fyrster. Tilskuerantallet til turneringen var ca 6000. Det var et stort "berg" av havre som gjestene kjunne gi til sine hester, og to store fontener sprutet hele tiden ut drikke. Den ene vin og den andre øl.

Før turneringen begynte knelte alle deltagerne foran kongen, som slo Markgreven og 99 av hans menn til riddere. Dagen før hadde han skjenket dem hver sin kostbare ridderdrakt av skarlagen og gråverk, samt en oppsalet hest.

Den første dagen møttes de fornemste deltagerene i en forrykende "bohord". Erik Menved dro ut med Hertug Valdemar av Slesvig og et følge på 6 grever og 300 riddere, og utfordret markgreven og hans riddere. Den andre og tredje dag var det "borhord" mellom henholdsvis riddere og væpnere. Fjerde dag var satt av til "dyst" med lanser, hvor fyrster, biskopper og de fornemste ridderne deltok. Dystene fortasatte femte og sjette dagen med "dyst" for henholdsvis riddere og væpnere. Da disse dagene var til ende kjempet man i to dager fotkamp med sverd.

Ved festene om kvelden ble det danset i den rekkefølge som kampdommerne ropte opp, samtidig som våpenskjoldene ble beskrevet. Festlighetene med forberedelser varte i hele 4 uker, og ble husket i lang tid.

Ved unionsmøtet og kroningen av Erik av Pommern ble det i 1397 holdt en turnering med stor prakt i Kalmar. Under turneringen ble ikke mindre enn 133 danske, svenske og norske deltagere slått til ridder.

I Oslo feiret Kong Håkon Magnusson i 1312 sin datter Ingeborgs og sin brordatter Ingeborgs bryllupp med to svenske hertuger Erik og Valdemar. Brylluppet ble avsluttet med store turneringer for de deltagende riddere, med "dyst", "borhord", dans og lek.

I 1449 reiste den svenske kong Karl Knutsson Bonde over grensen og inn til Nidaros, med en rytterstyrke. Her lot han seg krone og i den anledning ble det avholdt en turnering hvor 15 personer ble slått til ridder. Blant disse var Ørjan Karlsson, Høvedsmann over Jamtland og Härjedalen, som Røroslinjen av Skankeætten i Norge stammer fra.

Året etter, dvs i 1450, kom den danske kongen Kristian I til Nidaros og lot seg krone til Norsk konge. Også han avholdt en turnering og slo i den forbindelse 22 personer til riddere.