19.januar er vi tilbake i Trondheim, og et eventyr er over for denne gang. En skal ikke se bort fra at en blir fristet til å dra igjen! En kuriositet er at det faktisk koster 25$ å forlate New Zealand. Vi spurte ikke hva som ville skje om vi ikke kunne betale… The results from the various weekend's competitions:
Reisedagbok New Zealand 2004SøndagVi ble hentet på flyplassen i Wellington av Petter Lyon (mannen som har laget det meste av sverdene som brukes i Ringenes Herre filmen) og hans kone. Vi ble kjørt til Basecamp loge, et lite pensjonat der vi skulle bo mens vi var i New Zealand. Deretter bar det avsted til et grillparty og avslapping i svømmebasseng (som var en grei avveksling fra snøkavet i Trondheim) i hagen til Callum Forbes, som er arrangør for turneringen. Callum har egen ranch og treningsarena for ridderturneringer. Ranchen ligger i Upperhutt som er en forstad til Wellington. MandagVi benyttet formiddagen til litt nødvendig shopping, og så startet treningen på ranchen kl 1400. Dette var første møte med hestene vi skulle bruke i turneringen, og dagen gikk med til å bli kjent. TirsdagDagen gikk med til tilvenning av utstyr, bekledning og rustning til hest. OnsdagHviledrag pga været som hadde utrolig raske omskiftninger. Sol og regn og vind om hverandre, men i motsetning til i Trondheim så var regnet varmt. Onsdag kveld ble den offisielle turneringsmiddag holdt, og vi benyttet anledningen til å overrekke de gaver vi hadde med. Dette var tinn tumlinger med litt trondheimsakevitt, og ble godt mottatt. TorsdagIgjen regnet det for mye til at vi kunne trene dyst, så dagen ble litt brukt til litt avslappende ridning på grusbanen på ranchen. Frustrasjon for manglende trening brer seg blant deltakerne. FredagEndelig lettet været, og det var tid for rigging av turneringsarena. Erik og 2 australiere besøkte et bibliotek i full utrustning på forespørsel av det lokale kommunestyret. Lokal presse dekket opptrinnet som vekket en del oppsikt. Trening med hest og lanse samt siste klargjøring av utstyret ble gjennomført på kvelden. Kvalifisering for deltagelse ble også nå gjennomført. LørdagFørste turneringsdag. Sol fra skyfri himmel. Masse med folk. Middelalder markedsplass med god stemming, her var både håndverkere og salgsboder. Ca 20 deltagere fra New Zealand, Australia og England deltok, foruten Norges ene deltager. Før turneringen startet ble Erik og 4 andre deltagere, som hadde kvalifisert seg til førstegangsdeltagelse i en IJA turnering, slått til ridder av foreningens leder Alan Beattie. Erik deltok i 3 dyst kamper begge dagene, der 1 kamp består av 3 lansepasseringer. Eriks runde i Skill at Arms ble lagt til søndagen. Mesterskapet var godt kjent og ble dekket av den nasjonale TV kanalen og ble behørig dekket av Sportsnyhetene samme dag. ”Hva skal vi med Rugby”, uttalte kommentatoren etter innslaget. SøndagTurneringen forsatte med øvelsene og Erik gjorde en meget god ”Skill at arms” runde. Etter endt turnering var det premie utdeling. Erik tok gullet i ”Skill at Arms”mens gullet i ”Dyst” gikk til australieren Arnold Debbe. I sammenlagt seieren sto det likt poengmessig mellom Erik og Arnold men Seieren ble tildelt Arnold basert på hans gode resultater i dyst. Deretter var det æresrunde rundt arenaen, samt et beger øl i skyggen servert av den lokale sponsoren. Her avsluttet den offisielle delen av turneringen. - - - - - Dagene etter turneringen ble avslappende, og vi fikk sett litt mer av NZ. Callum tok oss også med på en picknic til østsiden av nordøya. Dette er et godt vindistrikt da det er mye tørrere klima. På returnen hadde vi lagt inn et døgn i Sydney, og det ble til tross for tidenes kraftigste regnskyll (typisk når Trøndere kommer til byen...) et meget behagelig og en positiv opplevelse. Vi tok inn på hotell (viste seg at det var byen beste, det skjønte vi når sjeikene hoppet inn og ut av ymse limousiner) Sydney var overraskende lett å finne fram i.
|